Høyere utdanning interesserer venner

Ambisjoner forener elever på ungdomsskolen og videregående skole – uavhengig av utdanningsnivå og studiested har de et sterkt ønske om å komme inn i arbeidslivet. Valg av videreutdanning virker vanskelige, spesielt for elever på videregående skole. Resultatene kommer frem i studien «When School Ends – Youth Future Report 2018», utført av T-Media og Economic Information Office TAT.

Opptil 48 prosent av unge som studerer ved yrkesfaglige skoler planlegger å søke om studier ved en høyskole for anvendt vitenskap etter sine nåværende studier. Videre studier oppmuntres imidlertid ikke aktivt: veiledningen hjemme og på skolen er klart mindre enn for elever på videregående skole.

Interessen til elever på videregående skole for å studere ved et universitet for anvendt vitenskap har sunket år for år. Bare 36 prosent av dem er interessert i et universitet for anvendt vitenskap, mens 81 prosent er interessert i et universitet. Forskjellen i interessen mellom universiteter og universiteter for anvendt vitenskap er nå den største i målingens 10 år lange historie.

«Unge mennesker er klar over at videregående skole ikke er den eneste veien til høyere utdanning. De som tar en yrkesfaglig utdanning verdsetter utdanning og er ambisiøse i studiene sine: en stor andel ønsker en universitetsgrad. I lys av forskningsresultatene er yrkesfaglige studenter en stadig viktigere målgruppe for universiteter og høyskoler», kommenterer forskningssjef Reeta Sutinen i T-Media.

ELEVER PÅ VIDEREGÅENDE SKOLE ER PÅ ET FORTAPT STED OM SINE VIDERE STUDIER

De fleste elever på videregående skole tar valg av videre studier i sitt tredje studieår. Det som er bekymringsfullt er at opptil en fjerdedel av elevene på tredje og fjerde år ikke hadde tatt en avgjørelse i det hele tatt ved slutten av videregående skole. Populariteten til et friår blant elever på videregående skole var den høyeste i undersøkelsens historie: opptil 30 prosent av respondentene planla å ta et friår etter videregående skole.

«Videregående skole er et sted folk flest går til når de ikke vet eller ikke kan bestemme seg for hva de vil gjøre i fremtiden. Dessverre står en fjerdedel av dem igjen uten svar selv i løpet av videregående skole og vet ikke hvor de skal gå. Disse elevene ville trenge spesiell støtte og veiledning allerede i løpet av videregående skole og også etterpå. Ellers er det de som kan finnes på listene over unge under 30 år som er i faresonen for å bli ekskludert», sier direktør Liisa Tenhunen-Ruotsalainen fra Ekonomisk informasjonskontor TAT.

Elever på videregående skole stresser mer med fremtiden, akademisk suksess og valg enn elever på ungdomsskolen eller unge som studerer på en yrkesfaglig skole.

Datainnsamlingen for studien «When School Ends – Youth Future Report 2018» ble gjennomført i februar–mars 2018 på finske ungdomsskoler, videregående skoler og yrkesskoler. Totalt 11 335 ungdommer svarte på studien. Unge som studerer til et yrke ble inkludert som målgruppe for første gang i år. Studien ble utført av T-Media Oy på vegne av det finske næringsinformasjonsbyrået TAT.

Et sammendrag av hovedresultatene fra studien finner du her: kunkoululoppuu.fi/tutkimus

Se videoen av resultatene: https://www.youtube.com/watch?v=8tigf6u-twc

Mer informasjon:
Liisa Tenhunen-Ruotsalainen
Direktør, Økonomisk informasjonsbyrå TAT
040 545 2198 / liisa.tenhunen-ruotsalainen@tat.fi

Reeta Sutinen
Forskningssjef, T-Media
040 511 9936 / reeta.sutinen@reptrust-staging.fi-p.seravo.com