Offentlig forvaltning må styrke sin evne til innovasjon og styring

Det er klare forskjeller i omdømmet til offentlige forvaltningsorganisasjoner og bedrifter, ifølge en omdømmeundersøkelse om offentlig forvaltning utført av T-Media. Bedrifter har et forsprang, spesielt når det gjelder oppfatninger knyttet til deres evne til innovasjon og lederskap.

Omdømmet til offentlig forvaltning ble undersøkt for første gang. I studien vurderte 4465 finner omdømmet til 51 organisasjoner. Resultatene ble sammenlignet med en lignende studie utført blant bedrifter.

Organisasjoners omdømme ble studert Reputation&Trust modell. Gjennomgangen inkluderte organisasjonenes administrative åpenhet, økonomiske situasjon, lederskap, evne til innovasjon, samhandling med interessenter, tjenestenivå, arbeidsgiverstatus og ansvar.

Innbyggerne ga offentlige forvaltningsorganisasjoner de høyeste vurderingene for økonomi. De nest høyeste vurderingene kom for arbeidsgiver og de tredje høyeste for ansvar, som også var det eneste omdømmeområdet der offentlige forvaltningsorganisasjoner presterte bedre enn bedrifter.

«Fra et demokratisk samfunns perspektiv er det interessant og viktig å forstå hvordan innbyggerne ser på driften av offentlig finansierte organisasjoner og kvaliteten på dem. Tross alt finansierer skattebetalerne hele den offentlige sektoren», sier Riku Ruokolahti, utviklingsdirektør i T-Media, i en forklaring på forskningen.

Den største forskjellen mellom innovasjon og lederskap

Innbyggerne vurderte evnen til å fornye seg selv som det svakeste aspektet ved offentlige forvaltningsorganisasjoner. Offentlig forvaltning fikk en poengsum på 3,01 på en skala fra én til fem, mens den tilsvarende poengsummen for bedrifter var 3,43. Forskjellen mellom offentlig og privat sektor var den tydeligste av de åtte omdømmedimensjonene i kategorien som måler evnen til å fornye seg selv.

«Oppfatningsforskjellen er tydelig, men det finnes også noen nye unntak. Et eksempel på dette er Nødsenteret , som har vært omtalt i media i det siste, og som klart overgår gjennomsnittsbedriften når det gjelder evnen til å fornye seg. Dette skyldes blant annet den innovative 112-mobilapplikasjonen, som allerede har hatt 1,4 millioner nedlastinger», sier Harri Leinikka, administrerende direktør i T-Media.

Det nest mest presserende problemet for offentlige forvaltningsorganisasjoner er lederskap. Innbyggerne ser på bedrifter som klart bedre ledet, selv om ledelsesbildet knyttet til bedrifter heller ikke når et godt nivå av vurdering.

«Resultatene fra offentlig forvaltning gjenspeiler respondentenes faktiske arbeidslivserfaringer, noe som viser at det faktisk er mye rom for forbedring i ledelsen. På den annen side har lederne i en rekke offentlige etater og institusjoner henget etter bedriftsledere når det gjelder mediesynlighet, noe som delvis forklarer forskjellen i rangeringer. Folk liker en ansikt-til-ansikt-tilnærming», vurderer Riku Ruokolahti.

Datainnsamlingen til studien ble utført ved hjelp av et elektronisk spørreskjema fra 1. oktober til 22. oktober 2018. 4465 finner deltok i studien, som ga totalt 10 593 organisasjonsvurderinger. Blant organisasjonene som ble evaluert var 51 statlige organisasjoner. Resultatene har blitt sammenlignet med en storstilt undersøkelse om bedrifters omdømme, som ble gjennomført sommeren 2018 av totalt 6612 finner.

I begge studiene var målgruppen finske personer i alderen 15–65 år over hele landet (unntatt Åland). Utvalgene ble vektet for å være representative for befolkningen etter kjønn, alder og bostedsområde. Den statistiske feilmarginen for de dimensjonsspesifikke omdømmescorene er maksimalt 0,02 enheter i begge retninger.