Sari Lounasmeri og Victor Snellman, administrerende direktører i den finske børsstiftelsen og Finnish Share Savers: «Investering er et spørsmål om tillit»
Reputation&Trust I Akademiets spesialepisode snakker Sari Lounasmeri, administrerende direktør i den finske børsstiftelsen, og Victor Snellman, administrerende direktør i Finnish Stock Investors, om viktigheten av omdømme for børsnoterte selskaper.
«Børsnoterte selskaper bør være interessert i sitt omdømme, fordi investering til syvende og sist handler om tillit», sier Sari Lounasmeri, administrerende direktør i den finske børsstiftelsen.
«Tillit er i stor grad basert på et selskaps omdømme; investeringsbeslutningen påvirkes av mange faktorer som er knyttet til omdømme.»
«Omdømme er et tillitsspill, der løfter må holdes måned etter måned, uke etter uke og dag etter dag», legger Victor Snellman, administrerende direktør i Finnish Equity Savers, til.
Lounasmeri og Snellman understreker at det å bygge et omdømme ikke handler om raske gevinster, men om langsiktig og konsekvent arbeid. Et omdømme må være i god form slik at bedriften kan tåle ujevnheter og slik at det er mulig å skaffe finansiering raskt, for eksempel i en krisesituasjon.
Et nylig eksempel på en krisesituasjon som har rammet mange bedrifter er koronaviruspandemien.
«Når et selskap trenger finansiering raskt, er det for sent å begynne å bygge sitt eget omdømme. Det må være i god form når det går inn i markedet», understreker Lounasmeri.
«Private investorer verdsetter i økende grad åpenhet og gjennomsiktighet i driften, og er oppmerksomme på om et selskap opererer i samsvar med sine verdier.»
Et godt omdømme er fordelaktig for bedriftsledelsen på mange måter
Snellman anser det som et godt signal at ledelsen og styret i et børsnotert selskap også er aksjonærer. Det skaper tillit og troverdighet for både investorer og ledelsen selv.
«Jeg skulle gjerne sett at ledelsen og styret eier så mange aksjer som mulig i selskapet de leder», sier Snellman.
«Dette betyr at de bør være spesielt interessert i selskapets omdømme. Det er bedre å ha ansvaret for et selskap med et godt omdømme enn et med et dårlig omdømme.»
Ifølge Snellman gjenspeiler engasjement også stolthet over eget arbeid og lokalsamfunn. Selv om selskapet for tiden har et dårlig rykte blant investorer, er det mulig å forbedre omdømmet, og å forbedre det er en stor prestasjon.
«Da kan vi si at vi har oppnådd dette sammen med ledelsen, styret og de ansatte.»
Sørvesthavet er enig med Snellman.
«Et selskaps gode omdømme er noe som forener og forplikter ledelsen, alle ansatte og aksjonærer. Det er en stor gruppe mennesker som håper på en forbedring av omdømmet, bryr seg om det og er stolte av det», slår Lounasmeri fast.
Det store antallet private investorer skaper press for å utvikle et omdømme
Private equity har nylig vokst dramatisk i popularitet, og det er nå flere finske aksjonærer enn noen gang før.
Veksten i antall private investorer i forhold til institusjonelle investorer endrer dynamikken i finansmarkedene. Ifølge Lounasmere øker direkte eierskap interessen for hva selskaper gjør. Denne interessen stiller også større krav til selskapets omdømme.
«Over 900 000 finner eier allerede børsnoterte aksjer. Et økende antall mennesker er interessert i eierskap og formue. Når du eier bare én aksje, følger du selskapet på en helt annen måte», sier Lounasmeri.
Økningen i antall potensielle investorer betyr også at børsnoterte selskaper trenger mer mangfoldig interessentkommunikasjon og press for å bygge selskapets omdømme som et godt investeringsmål for et bredere publikum.
«Tidligere trodde vi det var nok å bare kontakte store investorer, som er få og lette å møte. Nå har vi en stor gruppe potensielle aksjonærer og investorer. Det er en flott mulighet, men det er umulig å kontakte dem individuelt. De får informasjonen sin fra forskjellige kilder, og omdømmet deres bygges opp gjennom det», sier Lounasmeri.
Snellman sier at private investorer generelt er den gruppen som skaper informasjon på børsen og forårsaker handel i selskapets aksjekapital. Aktiv handel bestemmer også selskapets markedsverdi.
«Folk ønsker å kjøpe flere aksjer i et selskap med et godt omdømme, noe som ofte også betyr at de er villige til å betale mer for det. Så de er villige til å betale en premie for et godt omdømme», oppsummerer Snellman.
«Det har også vært studier under pandemien som viser at andelen omdømme i selskapenes verdi har økt. I store indekser bestemmes litt over en tredjedel av et selskaps verdi av omdømme.»
Det er behov for sammenlignbar informasjon om selskapers omdømme.
Det raskt skiftende driftsmiljøet skaper et behov for nye målinger som investorer kan bruke til å evaluere selskaper. Å forutsi fremtiden til selskaper ved hjelp av tradisjonelle metoder, som historiske tall, blir vanskeligere når for eksempel resultatene til en hel bransje er uklare.
«I en situasjon med endring skjer en viss type sluttspill raskere. Det vil være nye vinnere og nye tapere. Omdømme kan da være en mer permanent måte å evaluere selskaper på enn for eksempel økonomiske tall, som kan svinge raskt i en slik situasjon», sier Lounasmeri.
«Når det gjelder økonomisk ytelse, er det veldig enkelt å sammenligne selskaper med hverandre. Målepunktene er sammenlignbare, og investorene er kjent med dem. Når det gjelder omdømme, merkevare, ansvar og andre abstrakte problemstillinger, er utfordringen imidlertid at investorene er like interessert i disse, men det er vanskelig å få tak i sammenlignbar informasjon om dem.»
Hver enkelt investor har sin egen oppfatning av et selskap og dets omdømme, men ifølge Snellman ville det være viktig å også få informasjon om hva andre investorer synes om selskaper og deres omdømme. Et selskaps utbytte og resultat per aksje er absolutte og udiskutable tall, men når det gjelder omdømme, skaper oppfatningen til en stor gruppe investorer en bedre forståelse.
«Jeg ville sett en konsensus fra en stor gruppe respondenter som skaper målbarhet og sammenlignbarhet mellom selskaper og i den langsiktige utviklingen av et selskaps omdømme. Her forteller kanskje svermintelligensen skapt av private investorer oss også om den enkelte porteføljeforvalter på et aggregert nivå: hva han eller hun kanskje tenker om omdømmets innvirkning på selskapets verdi – og gjennom det, om aksjen er overvurdert eller undervurdert», reflekterer Snellman.
«Det er veldig interessant å se hva private investorer tenker om omdømmet til ulike selskaper og hvilke ulike faktorer som faktisk påvirker det. Hvilke faktorer kan et selskap påvirke hvis det ønsker å forbedre omdømmet sitt blant private investorer», sier Lounasmeri.
Tekst: Tuuli Pohjola, Video: Vesa Koivunen
Børsstiftelsens oppgave er å fremme finsk verdipapirsparing og verdipapirmarkedene. De finske aksjesparerne er et nasjonalt investorfellesskap som har som mål å hjelpe finner med å bli velstående. Vi har startet et forskningssamarbeid med Børsstiftelsen og de finske aksjesparerne for å studere omdømmet til børsnoterte selskaper blant private investorer. Forskningen, som vil bli utført ved hjelp av Reputation&Trust , vil gi informasjon om blant annet hvordan private investorer ser på et børsnotert selskap, hvilken grad av vilje private investorer har til å samarbeide med et børsnotert selskap, og hvilke faktorer som påvirker samarbeidsviljen mest, som børsnoterte selskaper kan bruke til å øke private investorers investeringsvilje, blant annet.
Ta kontakt med meg, så forteller jeg deg gjerne mer om vår nye spesialstudie!
HANNA-MARI LOBBY, SENIOR EKSPERT
Hanna-Mari fokuserer på analysebasert rådgivning innen omdømmehåndtering. Hanna-Mari har 20 års erfaring innen forskning og omdømmearbeid. Hun har tidligere jobbet ved KAUTE Foundation og Pohjoisranta, samt med forskning ved Aalto og Stanford.
[button url=”/akatemia/” size=”btn-md” style=”btn-primary” target=””]Se andre episoder av Akademiet[/button] [button url=”/uutiskirjeen-tilaus/” size=”btn-md” style=”btn-secondary” class=”align-right” target=””]Abonner på Akademiets nyhetsbrev[/button]
