Nina Laakso: Innbyggerne krever mer åpenhet og bedre lederskap i driften av finske idrettsorganisasjoner
T-Media Reputation&Trust Studien undersøkte finnenes oppfatninger og synspunkter på viktige idrettsorganisasjoner. Omdømmet til idrettsorganisasjonene som ble studert varierte mellom godt og dårlig, skriver Nina Laakso, seniorrådgiver hos T-Media.
T-Medias feltstudie for organisasjoner, Reputation&Trust 2022, ble gjennomført igjen i høst. Denne gangen ble tilliten og omdømmet til finske idrettsorganisasjoner blant allmennheten undersøkt mer omfattende enn før. Tre organisasjoner som dekker all finsk idrett ble valgt ut til studien: Den finske olympiske komité, Den finske paralympiske komité og det finske idrettsetiske senteret SUEK.
De fem idrettsforbundene som mottok mest statsstøtte i 2022 ble valgt ut til forskningsrunden: Det finske fotballforbundet, Det finske gymnastikkforbundet, Det finske ishockeyforbundet, Det finske innebandyforbundet og Det finske idrettsforbundet.
Omdømmet til idrettsorganisasjonene som ble studert varierte mellom godt og dårlig, og ingen oppnådde et utmerket omdømme. Av organisasjonene som dekker alle idretter, hadde Paralympics Committee et godt omdømme (3,65), SUEK ry hadde et moderat omdømme (3,26), og Olympic Committee hadde et dårlig omdømme (2,90).
Idrettsforeningenes omdømme varierte mellom godt og moderat. Innebandyforbundet hadde det beste omdømmet (3,59). Våre analyser av idrettsorganisasjoner er basert på over 1600 validerte organisasjonsvurderinger gitt av innbyggere.
Omdømmet til idrettsorganisasjoner ble målt ved hjelp av T-Medias forskningsmodell Reputation&Trust , som vurderer omdømme ved hjelp av åtte komponenter: administrasjon, økonomi, lederskap, innovasjon, samhandling, produkter og tjenester, arbeidsplass og ansvar . Resultatene fra dataanalysen ble supplert med åpne svar.
Forskningen viser at ansvar og lederskap har en betydelig innvirkning på allmennhetens oppførsel overfor idrettsorganisasjoner. Vi fant også i vår forskning som undersøkte næringslivet at det kreves mye mer av aktører enn før innen områdene ansvar og lederskap. I løpet av det siste året har ansvar steget til topps blant de viktigste områdene også i våre andre studier.
Når man undersøker resultatene fra idrettsforbundene, ser man at de svakeste karakterene gis til områdene fornyelse og styring. Effektanalyser viser at disse samme temaene har stor innvirkning på innbyggernes tillit til idrettsforbund. Dette betyr at en endring i omdømme på disse områdene har en betydelig innvirkning på interessentenes atferd.
En betydelig andel av finnene tilhører idrettsmiljøet på en eller annen måte – gjennom klubbmedlemskap eller andre roller. Idrettsledere må forstå at innbyggernes syn på idrettsorganisasjonenes omdømme, og spesielt åpenheten i administrasjonen og fornyelsen av driften, har en betydelig innvirkning på tilliten. Dette er svært relevant informasjon for idrettsmiljøet. Garantien for idrettens vitalitet er at aktivitetene er tillitsfulle og dermed tiltrekker seg entusiaster og nye konkurranseutøvere, samt støtte fra deres nære krets gjennom klubbavgifter og frivillig arbeid.
Omdømmet til organisasjonene som dekket hele sporten varierte mye.
I Paralympic Committees aktiviteter kan idrett anses å ha et sterkt verdigrunnlag, noe som gjenspeiles i bildet av ansvarlig handling. Som et resultat oppnår Paralympic Committee et godt rykte blant allmennheten.
Allmennheten oppfatter SUEKs omdømme som moderat. Ut fra de åpne svarene fra respondentene i undersøkelsen fremgår det at nesten halvparten av dem mente at SUEK ville forbedre omdømmet sitt ved å offentliggjøre mer informasjon om driften, øke åpen kommunikasjonen og implementere mer transparent og aktiv samhandling. Vår dataanalyse viser at transparens i driften og samhandlingen øker deres innvirkning betydelig for SUEK.
Allmennheten vurderte den olympiske komiteens omdømme som det svakeste. Spesielt den olympiske komiteens ledelse og administrasjon ble ansett å trenge sterk utvikling. Arbeidsgiverimaget krever også tydelige utviklingstiltak, ettersom den fikk den nest dårligste vurderingen når det gjelder omdømme.
Selv om den olympiske komiteens omdømme forble på et lavt nivå i studien, er det nå allerede klart at den nye administrerende direktøren, som ble erstattet i sommer, har tatt grep og skapt et klart mer aktivt og sosialt innflytelsesrikt image med en annen ledelsestilnærming.
Idrettsorganisasjoner må være verdige innbyggernes tillit til sin egen virksomhet.
Idrettsorganisasjoner går fra virkeområdet til Veikkaus' overskuddsdelingslov til generell statsbudsjettfinansiering i 2024. Det er derfor berettigede krav om større åpenhet, transparens og ansvarlighet i driften, samt godt og kompetent lederskap.
Idrettsorganisasjoners aktiviteter kan godt sammenlignes med for eksempel statlige forvaltningsaktører, som også er underlagt offentlig finansiering, og som sådan har de svært høye etiske og moralske krav til sin ledelse og ansvarlige drift.
Som forskning viser, må idrettsorganisasjoner være verdige borgernes tillit til sine egne aktiviteter. Idretten må forstå at det å kommunisere mer åpent og transparent om sine aktiviteter kan øke borgernes tillit til sine egne aktiviteter og også gi sterkere legitimitet for offentlig finansierte aktiviteter.
Slik forsker vi
Reputation&Trust Forskningsrunden til organisasjoner og forbund i 2022 undersøkte omdømmet til finske organisasjoner blant allmennheten. Blant idrettsorganisasjonene ble tre såkalte serviceorganisasjoner som dekker all finsk idrett valgt ut til studien, samt fem idrettsforbund som mottok mest statlig støtte i 2022.
Idrettsorganisasjonenes omdømme ble målt Reputation&Trust -forskningsmodell, der omdømme vurderes ved hjelp av åtte komponenter: administrasjon, økonomi, lederskap, innovasjon, samhandling, produkter og tjenester, arbeidsplass og ansvar.
Datainnsamlingen til studien ble utført ved hjelp av et elektronisk spørreskjema fra 30. august til 19. september 2022. Totalt 3496 finner deltok i studien. Målgruppen for studien var finner i alderen 15–65 år på landsbasis (unntatt Åland). Utvalget er vektet for å være representativt for befolkningen etter kjønn, alder og bostedsområde. Den statistiske feilmarginen for hele datagrunnlaget er maksimalt omtrent 0,XX prosentpoeng i begge retninger.
Mer informasjon om studien
Nina Laakso , seniorrådgiver, T-Media Oy
+358 400 808 940
nina.laakso@reptrust-staging.fi-p.seravo.com
Harri Leinikka , administrerende direktør, T-Media Oy
+358 40 505 5001
harri.leinikka@reptrust-staging.fi-p.seravo.com
Tekst: Nina Laakso
